Paulus' brev til Titus

Kapittel 1

Paulus hilser Titus og ønsker ham nåde, 1-4, minner om den gjerning han hadde gitt ham på Kreta: å ordne menighetene og gi dem tilsynsmenn, 5-9, og formaner ham til å stride mot de falske lærere, 10-16.
1 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, 2 i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider, 3 men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling 4 - til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser! 5 Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig, 6 om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige. 7 For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning, 8 men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende, 9 en som holder fast ved det troverdige ord efter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunde lære og å tale til rette dem som sier imot. 10 For der er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu, helst de av omskjærelsen. 11 Disse skal en målbinde; for de nedriver hele hus ved å føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld. 12 En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker. 13 Dette vidnesbyrd er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette, forat de må bli sunde i troen, 14 så de ikke gir sig av med jødiske eventyr og bud av mennesker som vender sig bort fra sannheten. 15 Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene. 16 De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og uduelige til all god gjerning.
 

Kapittel 2

Titus skal ved lære og forbillede få de troende til å legge vinn på et hellig liv efter Guds vilje, enhver i sitt kall og sin stilling, 1-10; for just derfor er Guds nåde åpenbaret til frelse at vi skal leve et hellig liv i gode gjerninger, 11-15.
1 Men tal du det som sømmer sig for den sunde lære, 2 at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet; 3 likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode, 4 forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, 5 å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet! 6 De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, 7 idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, 8 en sund, ulastelig tale, forat motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noget ondt å si om oss. 9 Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer, i alle ting å tekkes dem, ikke å si imot, 10 ikke å være utro, men vise all god troskap, forat de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. 11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, 12 idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. 15 Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte dig!
 

Kapittel 3

Titus skal formane de troende til lydighet mot øvrigheten og til ydmykhet; for deres frelse er av uforskyldt nåde, 1-7. Paulus advarer ham imot å innlate sig med den falske lære og dem som fører den, 8-11. Andre pålegg; hilsen og slutningsønske, 12-15.
1 Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning, 2 ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. 3 For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; 4 men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret, 5 frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd, 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. 7 forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv. 8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene; 9 men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse. 10 Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til, 11 for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv. 12 Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over. 13 Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem. 14 Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt. 15 Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle!

--*--