Paulus' brev til kolossenserne

Kapittel 1

Paulus hilser menigheten i Kolossæ, 1. 2, takker Gud for dens liv i tro og kjærlighet og for de frukter evangeliet bærer hos den, 3-8, og beder for dens vekst og fremgang i livet i Gud, 9-14. Han vidner om hvem Kristus er, og om hans forhold til Gud, til skapningen og til menigheten, 15-23. Paulus taler derefter om sin tjeneste, at han har fått det kall av Gud å kunngjøre evangeliet om Kristus for hedningene, et kall som han også utfører under megen lidelse og strid, 24-29.
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus 2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader! 3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder, 4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige, 5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet, 6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet, 7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder, 8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden. 9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, 11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, 12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset, 13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, 14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse. 15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning; 16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, 17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. 18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste; 19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, 20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. 21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, 22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for. 24 Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten, 25 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord, 26 den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige, 27 for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet. 28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. 29 For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.
 

Kapittel 2

Paulus taler videre om sin apostoliske tjeneste; han har stor strid for lesernes fremgang i Kristi kunnskap og for at de ikke skal la sig dåre av falske lærere, 1-5. Derefter kjemper han mot disse falske lærere, idet han formaner de troende i Kolossæ til stadig å holde fast ved Herren og ikke la sig lokke av den falske visdom, 6-8, og viser dem hvad de har i Kristus, og hvor langt det er fra at de skulde kunne vinne noget enten ved omskjærelsen eller ved loven, som hine lærere viste dem til, 9-15. Han advarer dem mot å la sig gjøre til træler under loven, 16. 17, mot å la sig lokke til å dyrke engler, 18. 19, og mot det avhold fra forskjellig slags mat som de falske lærere påstod var nødvendig til frelse, 20-23.
1 For jeg vil at I skal vite hvor stor strid jeg har for eder og dem i Laodikea og så mange som ikke har sett mitt åsyn i kjødet, 2 forat deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og når frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus, 3 i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede. 4 Dette sier jeg forat ingen skal dåre eder ved lokkende tale. 5 For om jeg enn er fraværende i kjødet, så er jeg dog hos eder i ånden, idet jeg med glede ser eders gode orden og den faste grunn i eders tro på Kristus. 6 Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, 7 så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse. 8 Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus. 9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig, 10 Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet, 11 han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse, 12 idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde. 13 Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser 14 og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. 15 Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset. 16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; 17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til. 18 La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn 19 og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst. 20 Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: 21 Ta ikke! smak ikke! rør ikke! 22 - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer, 23 som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?
 

Kapittel 3

De troende skal ikke ha sin hu vendt til det jordiske, men til det himmelske, da de jo er avdød fra verden og har sitt liv alene i Kristus, 1-4. De skal mere og mere avlegge de udyder og laster som de hadde i hedenskapet, avklæ sig det gamle menneske og iklæ sig det nye, 5-11. Derfor skal de legge vinn på kjærlighet i all sin ferd, la Kristi ord bo rikelig iblandt sig og gjøre alt i hans navn, 12-17. Derefter viser Paulus hvorledes et sådant hellig liv skal leves av ektefolk, 18. 19, barn og foreldre, 20. 21, tjenere og husbondsfolk, 22-25.
1 Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd! 2 La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! 3 I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud; 4 når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. 5 Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; 6 for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; 7 iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; 8 men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; 9 lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger 10 og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede; 11 her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle. 12 Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, 13 så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! 14 Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. 15 Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! 16 La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, 17 og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! 18 I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren! 19 I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! 20 I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. 21 I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet! 22 I tjenere! vær lydige i alle ting imot eders herrer efter kjødet, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren! 23 Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, 24 for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus! 25 for den som gjør urett, skal få igjen den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
 

Kapittel 4

Paulus formaner leserne til iver i bønnen og til forbønn for ham og hans gjerning, 2-4, til visdom i ferd og i tale, 5. 6. Tykikus og Onesimus skal fortelle dem hvorledes Paulus har det, og hvorledes sakene står i Rom, 7-9. Apostelen sender hilsener fra og til flere, 10-15. Dette brev skal også leses av menigheten i nabobyen Laodikea; Arkippus skal gi akt på den tjeneste han har; slutningsønske, 16-18.
1 I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene! 2 Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse, 3 og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker, 4 forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale. 5 Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid. 6 Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver. 7 Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren, 8 som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter, 9 tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra. 10 Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - 11 og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. 12 Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; 13 for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. 14 Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas. 15 Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. 16 Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea! 17 Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den! 18 Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!

--*--