Paulus' annet brev til Timoteus

Kapittel 1

Paulus hilser Timoteus og ønsker ham nåde og fred, 1. 2, vidner om sin kjærlighet til ham og lengsel efter ham, og takker Gud for den uskrømtede tro som bor i ham, likesom i hans mor og bestemor før ham, 3-5. Han formaner ham til iver i Herrens gjerning, så han frimodig tjener evangeliet om det enn skal volde ham lidelse, og ikke skammer sig hverken ved evangeliet eller ved Paulus, som forkynner det, 6-14. Han minner Timoteus om hvor forlatt han nu er, og taler om den trøst han i sitt fangenskap har funnet hos Onesiforus, 15-18.
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus 2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! 3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag, 4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede, 5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig. 6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse. 7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. 8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft, 9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, 10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet, 11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. 12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag. 13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus; 14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss! 15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes. 16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker; 17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig. 18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.

Kapittel 2

Timoteus skal bli sterk ved Guds nåde og sørge for tro lærere i de menigheter han har å røkte, 1. 2. Han skal ikke være redd for de lidelser som troskapen i Herrens tjeneste kan føre over ham, men ta Paulus til forbillede, og minnes den seierslønn som venter den trofaste stridsmann, 3-13. Han skal mandig stride mot den falske lære som er kommet inn i menighetene, og vare sig så han ikke selv smittes av den, 14-26.
1 Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre! 3 Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann! 4 Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører. 5 Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte. 6 Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene. 7 Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt. 8 Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium, 9 for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet. 10 Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. 11 Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham; 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss; 13 er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv. 14 Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. 15 Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord. 16 Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet, 17 og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus, 18 som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme. 19 Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet! 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning. 22 Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! 23 Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid! 24 Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, 25 så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten 26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
 

Kapittel 3

Paulus forutsier at imot verdens ende skal ugudelig vesen ta overhånd blandt menneskene, 1-9, og formaner Timoteus til å vende sig fra dem som allerede nu driver sådant vesen. Han minner ham om den gode begynnelse han har gjort på Guds vei, og formaner ham til å holde fast ved den evangeliske lære, som er så sikkert grunnet i de hellige skrifter, 10-17.
1 Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. 6 For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster 7 og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 8 Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen. 9 Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev. 10 Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet, 11 mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen. 12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 13 Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill. 14 Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, 15 og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, 17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.

Kapittel 4

Paulus formaner atter Timoteus til å vise iver og troskap i ordets tjeneste; for det kommer en tid da menneskene skal forkaste sannheten og velge sig lærere efter eget tykke, og apostelens livstid er snart omme, 1-8, Han ber Timoteus komme til ham i Rom, da han er alene og forlatt, 9-13. Han klager over Aleksander og andre, trøster sig i Herren, 14-18. Han sender hilsener til flere, ber Timoteus komme snart, hilser fra brødrene i Rom og ønsker ham nåde, 19-22.
1 Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! 6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. 9 Gjør dig umak for å komme snart til mig! 10 For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia; 11 Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesus. 13 Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! 14 Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. 15 Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord. 16 Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet! 17 Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap. 18 Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen. 19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus! 20 Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet. 21 Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig. 22 Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!

--*--